VIKTIG: Denne artikkelen er skrevet med beste intensjon om å informere leseren om situasjonen i Norge, og de nordiske landene. Men som en norsk statsborger vil denne artikkelen være farget av mitt perspektiv.
Covid-19 epidemien har spredd seg fort. Over 2 millioner mennesker har til nå blitt identifisert med covid-19 viruset. Hvert land kjemper store utfordringer. Strategisk har flere Europeiske land tilnærmet seg ganske likt, for å unngå en eksponentiell vekst av viruset, med andre ord, flate ned kurven[1]. Noen av tiltakene som har blitt gjort inkluderer nedstenging av skoler, karantener, isolasjon, lukking av grenser og lukking av samfunnet. Etter min mening, er det viktig at man velger en strategi hvor man med høyest sannsynlighet klarer å overkomme pandemien, både med hensyn på hvor mange som eventuelt kan bli smittet, men også de økonomiske konsekvensene strategiene har[2].
I denne artikkelen ønsker jeg å informere og belyse coronavirus situasjonen i Norge. Dette innebærer å belyse de ulike tiltakene fra staten, debattene og samtidig belyse de ulike strategiene tatt av de nordiske landene: Norge, Sverige og Danmark.
Tolvte mars 2020 erklærte World health organization (WHO) utbruddet, en global pandemi. Pandemi er definert som en epidemi som har spredd seg over store deler av verden. På samme tidspunkt var det en person som hadde blitt identifisert med covid-19 i Norge. Dermed kom den første fasen med tiltak fra staten. Dette resulterte i harde tiltak som stengte skoler, arrangementer, lukkede butikker og de som hadde mulighet ble anbefalt og jobbe hjemmefra. Det var mye som skjedde i løpet av kort tid, noe som etter min oppfatning førte til økt frykt og usikkerhet blant befolkningen.
I følge tallene fra Folkehelseinstituttet, er det nå over 6.800 smittetilfeller i Norge. 189 personer ligger på intensivavdeling og 137 personer er bekreftet døde av coronaviruset. Selv om disse tallene er viktige for å føre oss i riktig retning har det vært begrenset med testing. Folkehelseinstituttet informerer om totalt 136,236 personer som har blitt bekreftet testet. En av grunnene til at det ikke har blitt utført flere tester er fordi Norge har tatt i bruk en strategi hvor man setter befolkningen i karantene og isolasjon for å begrense smitten. Men har da bare testet personer som har tydelig symptomer på lungeproblemer og pusteproblemer. I tillegg til dette, har det vært begrenset tilgang til tester. Tallene viser at ca. 5% av dem som har blitt testet, har testet positivt. Siden det har vært begrenset tilgang til testing kan man kan forvente flere smittetilfeller og at flere har vært smittet av covid-19.
Det positive i Norge, er at majoriteten av tilfellene er representativt i aldersgruppen 30-59 år. I denne aldersgruppen er det færre personer som er i risikogruppen. Dette betyr at sannsynligheten for at man skulle dø som følge av coronaviruset er mindre enn for en person som tilhører en høyere aldersgruppe. Geografisk sett, så er Norge et land med store avstander og store områder. Dette er viktig å vite fordi smitten vil spre seg raskere der det er flere mennesker samlet på et tettsted, som for eksempel i Oslo. I Oslo-område alene, er det blitt identifisert over 2,000 tilfeller. Samtidig er det blitt identifisert omtrent 2.000 tilfeller i Viken, som er en region rundt Oslo. Dette betyr at 4.000 tilfeller, av totalt over 6.800 tilfeller, er blitt identifisert i områdene Oslo og Viken. I den vestlige delen av Norge, altså på vestlandet, er det blitt rapportert 700 tilfeller.
En videre diskusjon om de ulike strategiene tatt fra Norge, Sverige og Danmark vil nå være aktuelt.
Det nordiske skille
Det er ingen hemmelighet at Danmark, Sverige og Norge har fulgt forskjellige strategier, for å begrense smitten. Norge og Danmark har fulgt en ganske lik strategi, hvor de delvis følger resten av europa. Sverige på den andre side, har vært en tilhenger av å holde samfunnet åpent, uten noen harde tiltak. Dessverre, har Sverige opplevd at en større andel av befolkningen som har blitt smittet tilhører risikogruppen. Dette har ført til flere dødsfall i Sverige på grunn av covid-19.
Fra grafen ovenfor er det tydelig at Sverige og Danmark er de to landene som har opplevd det største antall dødstilfeller på grunn av covid-19. Men det er viktig å påpeke at Sverige har en populasjon som er nesten dobbelt så stor som Norge og Danmark, med sine over 10 millioner innbyggere. Danmark, på den andre side, har en populasjon på omkring 5,5 millioner, samme som Norge.
Som nevnt tidligere har Sverige, dessverre, opplevd at en større andel av dem som er i risikogruppen har blitt smittet. Som kan være en av forklaringene på den høye dødsraten. Uavhengig av dette har Sverige, i følge Worldometers, 13,000 aktive smittetilfeller. Danmark har over 7,000 hvor over 3,000 har blitt friskmeldt. Norge har per 18 april nesten 7.000 aktive smittetilfeller[3].
Ved å sammenligne antall tester som har blitt utført i de forskjellige landene får vi et bedre perspektiv og grunnlag for å sammenligne Norge, Sverige og Danmark. Grafen under viser antall tester per 1.000 innbygger. Norge er det landet som har testet flest, hvor Danmark følger nærmest. I følge Folkhalsmyndigheten, som er Sveriges folkehelseinstitutt, så har Sverige testet omtrent 74.600 personer[4].
Sverige har valgt en strategi hvor de ikke har stengt ned samfunnet og økonomien. Men de blir påvirket av alle landene som stenger ned. Redusert global handel påvirker økonomien negativt. På den andre side, stenging av samfunnet i Norge og Danmark har kostet mye, og det vil fortsette å koste mye penger. Ironien er nå at Norge har bestemt seg for å åpne samfunnet igjen, gradvis. Statsminister Erna Solberg annonserte 10 april at Norge vil åpne igjen gradvis fra 21 april. På den motsatte side vurderer Sverige å innføre strengere tiltak for å begrense smitten i landet. Danmark har tatt en lik tilnærming som Norge, hvor de også skal åpne igjen gradvis.
Veien videre
Ved å åpne samfunnet og økonomiske aktiviteter igjen, risikerer vi muligheten for at viruset igjen blusser opp og går ut av kontroll. Men, på en annen side, vil det få flere personer tilbake i arbeid, som vil redusere arbeidsledigheten og igjen redusere antall personer som får statlig støtte for å holde hjulene i gang. Det er også viktig å notere seg at ved å holde samfunnet stengt over en lengre periode kan ha andre konsekvenser, som en økning i depresjon, stress og mental helse.
Statsministeren, Erna Solberg, annonserte 10 april at samfunnet vil åpne gradvis. Barnehager vil åpne fra 20 april. Grunnskolen fra 1-4. trinn, videregående, hår- og skjønnhet-salonger vil åpne fra 27 april[5]. Sosial distansering og å jobbe hjemmefra, hvis mulig, gjelder fortsatt. For dem som skal åpne opp igjen følger det et strengt regime, hvor jevnlig vasking og sterilisering må gjøres flere ganger om dagen.
Å komme seg tilbake til normalen vil bli utfordrende. Det er fortsatt flere utfordringer vi har i møte. Men det er helt nødvendig. Hva syns du? Burde ditt samfunn åpne igjen, eller burde samfunnet holdes stengt helt inntil vi har coronaviruset under full kontroll?
Sebastian Skaiaa
[1] https://www.livescience.com/coronavirus-flatten-the-curve.html
[2] https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-covid-19-utbruddet/?term=&h=1
[3] https://www.worldometers.info/coronavirus/
[4] https://www.folkhalsomyndigheten.se/smittskydd-beredskap/utbrott/aktuella-utbrott/covid-19/bekraftade-fall-i-sverige
[5] https://www.newsinenglish.no/2020/04/07/norway-cleared-to-gradually-reopen/
